Indonesia har verdens største muslimske befolkning, noe som gjør halal-sertifisering avgjørende for bedrifter som opererer på dette enorme markedet. Hvis du selger mat- og drikkevarer, kosmetikk, legemidler eller visse kjemiske produkter i Indonesia, må du forstå disse kravene.

Viktige tidsfrister du ikke må gå glipp av:

  • Mellomstore og store innenlandske mat- og drikkebedrifter samt slakterier: Fase 1 ble avsluttet 17. oktober 2024
  • Små bedrifter (UMK/MSME) i mat- og drikkevarebransjen og slakterisektoren: Må overholde kravene innen 17. oktober 2026
  • Importerte mat- og drikkeprodukter: Forlengelse tilgjengelig, men ikke senere enn 17. oktober 2026

Disse kravene er hjemlet i indonesisk lov, nærmere bestemt lov nr. 33 av 2014 og regjeringsforordning nr. 42 av 2024, som danner det juridiske grunnlaget for halal-sertifisering av produkter.

Kravene til halal-sertifisering gjelder for spesifikke produktgrupper som er definert i indonesiske forskrifter, så det er viktig å identifisere hvilke kategorier produktene dine faller inn under for å sikre samsvar.

Hva halal-sertifisering faktisk betyr i Indonesia

Indonesisk halal-sertifisering er ikke bare et religiøst stempel; det er et lovkrav som er forankret i lov nr. 33/2014 og regjeringsforordning 42/2024. Systemet involverer tre viktige aktører som jobber sammen.

Product Assurance Organizing Body (BPJPH) utsteder de faktiske halal-sertifikatene. Det indonesiske Ulema-rådet (Majelis Ulama Indonesia eller MUI) gir religiøs veiledning gjennom fatwaer. Halal-inspeksjonsbyråer som LPPOM MUI utfører de faktiske revisjonene av anleggene og produktene dine.

Tenk på det på denne måten: MUI verifiserer at virksomheten din er i samsvar med islamsk lov, inspeksjonsbyrået undersøker virksomheten din, og BPJPH gir deg det offisielle sertifikatet du trenger for å selge varene dine. Slik unngår du forvirring om hvem som er ansvarlig for hva.

Nåværende tidslinje og hva som endret seg i 2024-2026

Tidslinjen for sertifisering avhenger av bedriftens størrelse og om den er nasjonal eller internasjonal. Mellomstore og store nasjonale selskaper i mat- og drikkevarebransjen og slakteribransjen måtte overholde kravene innen oktober 2024. Små bedrifter (UMK/MSME) har frist til oktober 2026.

Regjeringsforordning 42/2024 medførte betydelige endringer, blant annet en forlengelse for importerte mat- og drikkeprodukter frem til oktober 2026. Dette gir utenlandske eksportører mer tid til å navigere i sertifiseringskravene og unngå problemer med manglende overholdelse. Importører og forhandlere bør prioritere å registrere halalsertifikater i SIHALAL-systemet for å sikre at de overholder tidsfristene og unngår potensielle forstyrrelser.

Kosmetikkbransjen beveger seg gradvis mot obligatorisk sertifisering innen 2026. Denne trinnvise tilnærmingen gjør det enklere for selskapene å tilpasse seg uten å forstyrre leverandørkjeden for mye.

Bedrifter bør følge med på kunngjøringer fra myndighetene for å få mer informasjon om oppdateringer av regelverket og detaljer om implementering.

Sertifiseringsprosessen: Trinn for trinn

Laptop-skjermen viser den offisielle innloggingssiden på sihalals nettsted for å søke om halal-sertifisering i Indonesia.

For å få halal-sertifiserte produkter må man følge en bestemt prosess.

  • Opprett SIHALALAL-konto: Registrer deg på ptsp.halal.go.idsom fungerer som Indonesias offisielle halal-sertifiseringsportal og det obligatoriske utgangspunktet for alle halal-sertifiseringer.
  • Velg halal-inspeksjonsbyrå: Velg blant autoriserte halal-inspeksjonsbyråer for å gjennomføre en omfattende anleggs- og prosessrevisjon, og sørg for at de har ekspertise innen din spesifikke produktkategori
  • Opplasting og innsending av dokumenter: Last opp all nødvendig informasjon og dokumenter som spesifisert av BPJPH, inkludert:
    • System for kvalitetssikring av halalprodukter (SJPH/HAS): Ditt omfattende interne system for å opprettholde halal-standarder
    • Ingredienslister: Fullstendig dokumentasjon av alle råvarer og deres halal-sertifiseringsstatus
    • Flytskjemaer for produksjonsprosesser: Detaljerte diagrammer som viser hvert trinn i produksjonsprosessen
  • Gjennomføring av anleggsrevisjon: Det valgte inspeksjonsbyrået gjennomfører grundige revisjoner av anleggene dine og går gjennom produksjonsprosessene dine for å verifisere at de er i samsvar med etablerte halalstandarder og -krav
  • MUI Religiøs gjennomgang: Etter at revisjonen er fullført, går det indonesiske Ulema-rådet (MUI) gjennom dokumentasjonen og utsteder en fatwa som offisielt bekrefter at produktene dine oppfyller kravene i islamsk lov
  • Utstedelse av offisielle sertifikater: BPJPH utsteder det offisielle halalsertifikatet ditt etter MUI-godkjenning, noe som gir deg lovlig tillatelse til å vise halalmerket og selge de sertifiserte halalproduktene dine på det indonesiske markedet

Fordeler med halal-sertifisering

Markedsadgang og global rekkevidde

Halal-sertifisering gir betydelige fordeler for bedrifter, særlig i mat- og drikkevarebransjen, og gir tilgang til Indonesias store muslimske marked, som er verdens største demografiske marked. Sertifiseringen gjør det også mulig for bedrifter å betjene internasjonale markeder der halalsertifiserte produkter er svært etterspurt, og åpner dører til eksportmuligheter i land med muslimsk majoritet.

Signal om kvalitet og forbrukertillit

Halal-sertifisering bør ikke bare forstås som en mekanisme for å overholde regelverket, men snarere som et kraftig signal til forbrukerne om at produktene dine oppfyller strenge kvalitets- og sikkerhetsstandarder. Denne kvalitetssikringen øker forbrukernes tillit og bidrar til å opprettholde kundelojaliteten over lengre tid, ettersom forbrukerne forbinder halalsertifisering med førsteklasses produktstandarder og etisk forretningspraksis.

For en rekke produktkategorier, særlig innenfor mat- og drikkevaresektoren, er halal-sertifisering påbudt i det indonesiske regelverket, og det stilles spesifikke krav som må oppfylles. Oppfyllelse av disse kravene sikrer uavbrutt markedstilgang og bidrar til at forretningsenheter unngår betydelige utgifter i forbindelse med etterlevelse av regelverket, komplikasjoner og potensielle straffer for utestenging fra markedet.

Konkurransefortrinn og merkevaredifferensiering

Sertifiserte produkter får en bedre konkurranseposisjon, ettersom demografiske forbrukergrupper i økende grad oppsøker merkevarer som viser respekt for deres kostholdskrav og grunnleggende verdier. Denne differensieringen blir spesielt verdifull i overfylte markeder der forbrukerne har flere alternativer og foretrekker merker som er i tråd med deres religiøse og kulturelle preferanser.

Driftsforbedringer og systemforbedringer

Halal-sertifiseringsprosessen oppmuntrer bedrifter til å forbedre de interne driftssystemene sine, noe som resulterer i bedre overordnede kvalitetsmålinger og parametere for driftseffektivitet. Denne systematiske tilnærmingen til kvalitetsstyring fører ofte til bedre kontroll av leverandørkjeden, bedre dokumentasjonspraksis og strengere prosessovervåking i alle deler av virksomheten.

Strategisk forretningsbeslutning

I et så dynamisk marked som det indonesiske er halal-sertifisering både en juridisk nødvendighet i henhold til gjeldende regelverk og en strategisk forretningsbeslutning for å optimalisere markedsposisjonen. Selskaper som proaktivt går inn for sertifisering, oppnår fordeler ved å være først ute og etablere seg sterkere på markedet før konkurrentene kommer inn på banen.

Forbered deg på halalrevisjonen

Før revisjonen begynner, må du ha flere ting på plass. Halalproduktsikringssystemet ditt må være operativt, og du må utnevne en halaltilsynsfører som er muslim (dette ble obligatorisk i henhold til myndighetsforordning 42/2024). Fasilitetene og utstyret ditt må være adskilt fra materialer eller prosesser som ikke er halal.

Dokumentpakken din bør inneholde virksomhetstillatelser (NIB), detaljert informasjon om råvarer og leverandører, flytdiagrammer for produksjonsprosessen, standard driftsprosedyrer for sanitæranlegg og opplæringsdokumenter. Hvert dokument har et spesifikt formål i revisjonsfasen.

Revisorene vil undersøke produksjonsprosessene dine, se etter stoffer som ikke er halal, gjennomgå kontrollene i leverandørkjeden og verifisere at halal-veilederen din forstår halal-kravene. De ser etter en omfattende organisasjon for halalproduktsikring i hele virksomheten din.

Spesielle veier for små bedrifter

Små bedrifter (UMK/MSME) har flere alternativer, inkludert egenerklæring for visse produktkategorier med lav risiko. Denne strømlinjeformede prosessen krever fortsatt bevis på at du oppfyller halalstandardene, men den er mindre kompleks enn full sertifisering.

Indonesiske myndigheter tilbyr tilretteleggingstiltak for å hjelpe små bedrifter med å forberede seg til fristen i oktober 2026. Vanlige fallgruver er ufullstendig dokumentasjon, utilstrekkelig separasjon av anlegg og utilstrekkelig opplæring av nøkkelpersonell.

Selv med egenerklæring må du ha skikkelig dokumentasjon som viser at ingrediensene er halal, at prosessene unngår forurensning med haram-stoffer, og at de ansatte forstår halalkravene.

Utenlandske produkter og internasjonal anerkjennelse

En kassadame overrekker en handlepose til en smilende kvinne i hijab på et supermarked, som representerer halal-sertifiserte forbrukerprodukter.

Forlengelsen til 2026 for importerte produkter gir utenlandske selskaper mer tid til å overholde kravene, men omfanget varierer. Noen råd utelukker kjøttprodukter fra visse forlengelser, så sjekk de nyeste forskriftene nøye.

Indonesia anerkjenner utenlandske halal-sertifiseringsorganer gjennom avtaler om gjensidig anerkjennelse. Utenlandske eksportører må imidlertid registrere halalsertifikatene sine i SIHALAL-systemet gjennom sine indonesiske importører eller autoriserte representanter.

Prosessen innebærer forhåndskontroller for å sikre at den utenlandske halal-sertifiseringen oppfyller indonesiske krav, registrering hos godkjente sertifiseringsordninger og søknad om tillatelse til riktig merking. Internasjonalt samarbeid gjør dette enklere, men du trenger likevel lokal ekspertise.

Krav til mennesker og styring

Halal-veilederen din spiller en avgjørende rolle og må oppfylle bestemte kvalifikasjonskrav, blant annet være muslim og ha gjennomført nødvendig opplæring. Denne personen fører tilsyn med det interne halal-teamet og administrerer leverandørsikringsprogrammer.

Du trenger klare prosedyrer for når du skal bruke eksterne laboratorier til testing, hvordan du innhenter ingrediensattester fra leverandører, og hvordan du dokumenterer beslutninger for revisjonssporet. Kirkeministeren har spesifikke retningslinjer for personalets kvalifikasjoner.

Teamet ditt bør forstå islamsk lov slik den gjelder for produktene og prosessene dine. Dette innebærer blant annet å gjenkjenne haram-stoffer, forstå kravene til korrekt slakting av dyr og vite hvordan man håndterer genmodifiserte produkter, hvis det er relevant for virksomheten din.

Kostnader, tidsfrister og fornyelser

Sertifiseringskostnadene avhenger av produktomfang, antall anlegg og testkrav. Ledetiden varierer avhengig av halal-inspeksjonsbyråets kapasitet og om du trenger korrigerende tiltak etter den første revisjonen.

Fornyelser er nødvendige når produktsammensetninger eller produksjonsprosesser endres. Regjeringsforordning 42/2024 tillater tidligere innlevering av fornyelser, noe som gir deg mer fleksibilitet i planleggingen.

Budsjetter for løpende kostnader utover den første sertifiseringen. Dette inkluderer årlige overvåkningsrevisjoner, testing av nye ingredienser og oppdatering av dokumentasjon når du endrer prosesser eller legger til nye produkter i den halalsertifiserte porteføljen.

Etiketter, merker og markedsadgang

Klistremerke med rød og hvit halal-sertifiseringslogo på et glassvindu, som viser offisiell halal-samsvar for virksomheter i Indonesia.

Når du er sertifisert, kan du vise "Halal Indonesia"-logoen på produktene dine. Logoen har spesifikke krav til plassering, skrifttype og synlighet som du må følge til punkt og prikke. Halal-etikettene må være tydelige, holdbare og lett synlige på emballasjen, og de bør inneholde sertifiseringsnumre for å sikre samsvar og klarhet for forbrukerne. Produkter som ikke er halal, må være tydelig merket med "ikke-halal" for å unngå forvirring hos forbrukerne.

Detaljhandel og e-handelsplattformer sjekker i stadig større grad halalstatusen før de legger ut produkter på listen. Hvis du har en blandet portefølje med både halal- og ikke-halalprodukter, må du ha klare systemer for å unngå forvekslinger og opprettholde forbrukernes tillit. For produkter som ikke er halal, må du gi tydelig informasjon om dette på etiketten, inkludert spesifikke tegn eller beskrivelser, og spesifisere om produktet inneholder ingredienser som ikke er halal.

Halalmerket gir deg et konkurransefortrinn på det indonesiske markedet, der en betydelig andel av forbrukerne aktivt søker halalsertifiserte produkter. Dette gjelder tilsetningsstoffer i matvarer, husholdningsapparater som kommer i kontakt med matvarer, medisinsk utstyr og andre produktkategorier.

Separasjon av halal- og ikke-halal-produkter

Å opprettholde et klart skille mellom "halal"- og "ikke-halal"-produkter ("segregeringskrav") er ment å fungere som en hjørnestein i "halal-sertifiseringsprosessen".

Krav til segregering av produksjonslinjer

Utstyr og redskaper for prosessering

  • Dedikert utstyr: Bruk separate prosesseringsmaskiner, blandeboller og kjøkkenutstyr utelukkende til halalprodukter for å forhindre krysskontaminering
  • Rengjøringsprotokoller: Etabler grundige rengjøringsprosedyrer mellom halal- og ikke-halal-produksjoner hvis det brukes felles utstyr
  • Merking av utstyr: Tydelig merking av alt halal-utstyr med synlige markører eller fargekodingssystemer
  • Eksempel: Et bakeri som produserer både vanlig brød og halalbrød, må bruke separate ovner, miksere og tilberedningsflater, eller implementere validerte rengjøringsprosedyrer mellom produksjonssyklusene.

Kontroll av lagringsområdet

  • Separate lagringssoner: Opprettholde fysisk adskilte lagerområder for halalråvarer, varer under arbeid og ferdige produkter
  • Tydelige merkesystemer: Bruk tydelig skilting og merking for å identifisere halal-lagringsområder og forhindre forvirring blant de ansatte
  • Temperaturkontroll: Sørg for halal-dedikerte kjøle- og fryseenheter der det er snakk om temperaturfølsomme produkter

Sjekkliste for styring av forsyningskjeden

Leverandørverifisering

  • Halal-sertifiserte leverandører: Kjøpe alle råvarer utelukkende fra leverandører med gyldige halal-sertifikater
  • Krav til dokumentasjon: Opprettholde gjeldende halal-sertifikater og attestasjonsbrev fra alle ingrediensleverandører
  • Regelmessige revisjoner: Gjennomføre periodisk verifisering av leverandørers halalstatus og fornyelse av sertifiseringer

Transport og logistikk

  • Dedikerte leveringskjøretøyer: Bruk separate transportkjøretøyer for halalprodukter, eller innfør grundige rengjøringsprotokoller
  • Prosedyrer for lastekaier: Etablere klare prosedyrer for mottak av halal-materialer ved utpekte havneområder
  • Chain of Custody: Oppretthold dokumentasjon som sporer halalprodukter fra leverandøren til anlegget ditt

Kontroll av emballasje og merking

  • Halal-sertifisert emballasje: Bruk emballasjematerialer som oppfyller halal-standarder og er sertifisert i henhold til disse
  • Forebygging av forurensning: Sørge for at pakkelinjene er rene og dedikert til halal-produkter under produksjonskjøringer
  • Verifisering av etiketter: Bruk korrekt halalmerking og sørg for at ikke-halalprodukter er tydelig merket
  • Eksempel: En snacksprodusent må bruke halal-sertifisert emballasjefilm og sørge for at merkeutstyret ikke overfører rester som ikke er halal, til halal-produktpakker

Segregering av distribusjon og salg

Lagerstyring

  • Separate oppbevaringsseksjoner: Opprettholde separate lagerområder for halal- og ikke-halal-færdigvarer
  • Sporing av lagerbeholdning: Bruk separate lagerkoder og sporingssystemer for å unngå forvekslinger under plukking og forsendelse
  • Opplæring av ansatte: Opplæring av lagerpersonalet i riktige håndteringsprosedyrer og identifisering av halal-produkter
  • Eksempel: En matvaredistributør må oppbevare halal-sertifiserte hermetikkvarer i egne lagerseksjoner med tydelig gangmerking og separate plukkprosedyrer

Håndhevelse og sanksjoner

Indonesiske myndigheter gjennomfører regelmessige inspeksjoner for å kontrollere at reglene overholdes. Overtredelser kan føre til administrative sanksjoner som skriftlige advarsler, bøter og tilbaketrekking av produkter fra markedet.

Beste praksis for å unngå håndhevingsproblemer er å føre nøyaktige registre, rapportere endringer i ingredienser eller prosesser umiddelbart, sørge for at halal-veilederen holder seg oppdatert på opplæring og gjennomføre interne revisjoner før offisielle inspeksjoner.

Straffene for manglende overholdelse av lover og regler kan få store konsekvenser for virksomheten din, så det lønner seg å investere i gode systemer fra starten av.

Verifisering av sertifikater og due diligence

Innkjøpere og tilsynsmyndigheter kan verifisere halalsertifikater gjennom BPJPHs "Check Halal Product"-database. Dette systemet viser sertifikatets gyldighet, omfattede produkter og sertifiseringsdetaljer. Det er mulig å selvdeklarere, gjennomføre due diligence av leverandører eller partnere og kryssjekke sertifikatnumre, utløpsdatoer og produktkategorier som omfattes. Databasen bidrar til å forhindre svindel og sikrer at du arbeider med leverandører som virkelig er halalsertifiserte.

Dette verifiseringssystemet støtter hele leverandørkjeden ved å gjøre det enkelt å bekrefte halalstatus i alle ledd.

Sjekklister for selskapstyper

Små bedrifter (UMK): Fokuser på grunnleggende dokumentasjon, enkle separasjonsprosedyrer og muligheter for selvdeklarering der det er tilgjengelig. Bruk myndighetenes tilretteleggingsprogrammer for å forberede deg på fristen i 2026.

Mellomstore/store selskaper: Implementere omfattende systemer for halalproduktsikring, utnevne kvalifiserte halaltilsynsførere og etablere robuste programmer for leverandørverifisering. Med større skala følger mer ansvar.

Importører/eksportører: Behersk systemet for gjensidig anerkjennelse, oppretthold forholdet til utenlandske halal-sertifiseringsorganer, registrer sertifikatene riktig i SIHALALAL, og sørg for at dine lokale representanter forstår de indonesiske kravene.

Topp 10 vanlige revisjonsproblemer og løsninger

  1. Ufullstendig system for sikring av halalprodukter: Utvikle omfattende prosedyrer som dekker alle aspekter av virksomheten
  2. Mangelfull separasjon av anlegg: Installer fysiske barrierer og etabler tydelige rengjøringsprotokoller
  3. Mangler dokumentasjon fra leverandøren: Krev halalsertifikater eller attester fra alle leverandører
  4. Ukvalifisert halal-veileder: Sørg for at veilederen din oppfyller religiøse krav og krav til opplæring
  5. Dårlig regnskapsføring: Etablere systemer for sporing av ingredienser, prosesser og endringer
  6. Risiko for forurensning: Identifiser og eliminer muligheter for krysskontaminering
  7. Mangelfull opplæring av personalet: Gi alt relevant personell opplæring i halal-kravene
  8. Manglende prosessdokumentasjon: Dokumenter alle trinn som kan påvirke halalstatusen
  9. Mangler i leverandørverifiseringen: Regelmessig revisjon av leverandører og verifisering av deres halal-status
  10. Feilslått endringsledelse: Rapporter alle endringer i ingredienser eller prosesser umiddelbart

I slike tilfeller, der det oppstår unntak eller unike omstendigheter, bør bedriftene rådføre seg med BPJPH eller halalinspeksjonsbyrået for veiledning.

Se fremover: Bygge langsiktig suksess

Indonesisk halal-sertifisering handler ikke bare om å oppfylle lovkrav, men også om å bygge opp forbrukernes tillit i et marked med verdens største muslimske befolkning. Bedrifter som tar i bruk halalstandarder, opplever ofte at de forbedrer de generelle kvalitetssystemene sine og oppnår konkurransefortrinn.

Sertifiseringslandskapet fortsetter å utvikle seg, med nye produktkategorier som potensielt krever sertifisering, og et økende internasjonalt samarbeid. Hold deg informert om endringer i regelverket, og oppretthold et godt forhold til halalinspeksjonsbyrået og lokale representanter.

For å lykkes på det indonesiske markedet må man forstå at halal-sertifisering representerer mer enn etterlevelse av lover og regler; det viser respekt for lokale verdier og forpliktelse til å betjene indonesiske forbrukere på riktig måte. Denne tilnærmingen bygger varige forretningsrelasjoner og en bærekraftig tilstedeværelse på markedet.

Husk at fristen for små bedrifter og importerte produkter i oktober 2026 nærmer seg med stormskritt. Begynn forberedelsene nå for å unngå hastverk i siste liten og potensielle problemer med markedsadgangen. De bedriftene som planlegger i god tid, vil ha de beste forutsetningene for å lykkes i Indonesias dynamiske og voksende marked.

Klar til å søke eller forlenge visumet ditt?

La visumspesialistene våre håndtere søknaden din.